Alanin

Alanin er en ikke-essensiell aminosyre, det vil si at den dannes i kroppen. Den kan blant annet dannes ved hjelp av andre aminosyrer. Den ble syntetisert i 1850. Alanin forkortes gjerne Ala eller A.

Kjemisk formel: C3H7NO2

Hvordan virker alanin i kroppen

Vi finner blant annet store mengder alanin i kroppens plasma (den flytende komponenten av blod), og det er den nest mest tallrike aminosyren i kroppen. Som aminosyre er den en viktig energikilde for muskler og sentralnervesystemet og den er også med å styrke immunforsvaret. På dyrestudier har man sett at alanin har en kolesterol-senkende effekt.

Alanin er videre kjent for å øke immunsystemets fungering. Den hjelper også kroppen med å omdanne glukose til energi, og bidrar til å fjerne giftstoffer fra leveren.

Studier tyder på at alanin kan virke mot lavt blodsukker. Det har også vært studert om alanin i noen grad kan påvirke effekten av medisiner mot schizofreni ved å gjøre dem mer effektive – men dette er foreløpig ikke påvist. Andre spekulasjoner er hvorvidt det kan ha en effekt på utmattethet, og stress.

Alanin i mat

Vi er altså ikke avhengig av å få i oss alanin gjennom mat. Det er dermed høyst uvanlig at friske mennesker har for lave nivåer av alanin i kroppen – det kan i sjeldne tilfeller gjelde pasienter med diabetes, alkohol-utløst hepatitt og lavt blodsukker.

 

Alanin finnes i gode mengder i kjøtt og andre proteinrike matvarer.

Alanin forekommer i mye vanlig proteinrik mat, deriblant kjøtt, sjømat, bønner, nøtter, soya, mais, egg, avocado, meieriprodukter og fisk. Vi får også i oss alanin i gelatin. Ved tilbereding er det verdt å merke seg at denne aminosyren er svært vannløselig og dermed er utsatt ved bløtlegging og lang koketid.

 

Man har ikke sett bivirkninger ved kortvarig tilskudd av alanin. Ved diabetes er det en mulighet for at alanin kan øke blodsukker-nivåer, mens man ikke vet nok om bruk ved graviditet og amming.